VENNSKAP

Maria var på Oslo S, med en kompis. Det blåste veldig og klokken var 20.00. Kvelden var mørk.
Vennen het Ali og var 17 år gammel. Maria var 15 år. De var ved en barnehage i Oslo, og hadde det veldig moro. Men plutselig begynte de å krangle. Det eneste Maria sa til Ali var: ”Kan du slutte å røyke? Det er ikke bra. Jeg sier det bare for din egen del”. Da klikket han helt, og begynte å banne til henne. Maria ble lei seg, og sa: ”Dra til helvete!”.
Senere kom en annen kompis av Maria. Hun dro han i armen og sa: ”La oss gå herfra”. Ali fikk tårer i øynene, og ble helt stille. Han sa: ”Visste ikke at Maria skulle ta det så hardt, at hun ville gå fra meg”. Han begynte å kaste steiner, rundt omkring og gråt som bare det. Ali tenkte: ”Hvis jeg ikke hadde sagt alt dette til henne, så hadde hun aldri forlatt meg. Alt er min feil”.
Maria sa til venninna si: ”Ali var en hyggelig og følsom gutt. Han hadde søte sjarmerende øyne. Kroppen hans var perfekt og han ligna på en modell. Men det var galt at han såret meg, og jeg greide aldri å tilgi. Til tross for det han gjorde mot meg, så er jeg like glad i han som alltid.
Men når tro blir til frykt, håp til tap og vennskap til sorg. Hva har man igjen da? Det er bare en gåte med ukjente svar.
Skrevet av Nazish Rashid